Avansert søk

Eitt treff

Bokmålsordboka

Nynorskordboka 22 oppslagsord

tenestemann, tenestmann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

offentleg funksjonær som ikkje er embetsmann

korrupt

adjektiv

Opphav

av latin corruptus

Tyding og bruk

som mutar eller lèt seg mute;
Døme
  • ein korrupt tenestemann;
  • eit korrupt regime

polititenestemann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mannleg tenestemann i politiet

lensmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt lénsmaðr, opphavleg ‘mann som har eit len, vasall’

Tyding og bruk

  1. i mellomalderen: tenestemann under sysselmannene
  2. eldre nemning for politistasjonssjef

eurokrat

substantiv hankjønn

Opphav

av byråkrat; jamfør -krat

Tyding og bruk

person som tek del i europeisk samarbeid, særleg om tenestemann i EU

hovmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hófmaðr

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: tenestemann hos konge eller hovding
  2. fullmektig, skrivar (til dømes hos fut eller sorenskrivar)
  3. sjølvrådig eller grov person

fut

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom lågtysk; frå latin

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: politiembetsmann og skatteoppkrevjar i eit landdistrikt;
    lokal representant for ein lensherre
  2. eldre nemning for tenestemann eller embetsmann

forulemping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • bli arrestert for forulemping av offentleg tenestemann

forulempe

forulempa

verb

Opphav

frå tysk; av for- (2

Tyding og bruk

forgripe seg på;
vere lei mot
Døme
  • dei kjende seg forulempa;
  • det er straffbart å forulempe offentleg tenestemann

vartpengar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk wart(e)geld ‘ventepengar’

Tyding og bruk

godtgjersle til offentleg tenestemann for ventetid mellom to stillingar;
godtgjersle som medlem i Statens pensjonskasse får under visse vilkår, til dømes dersom stillinga hans/hennar blir inndregen før han/ho har nådd pensjonsalderen;